Month: March 2020

“Evig” liv med sirkulærøkonomi

Vi kjøper. Vi bruker. Vi kaster. Dette kaller vi lineærøkonomi. Som en rett linje, går produktet gjennom en vannrett reise fra fødsel til død – ofte alt for fort.

Ta klær som eksempel.

Det blir kjøpt 80 billioner nye plagg hvert år, i følge truecostmovie.com, som står bak dokumentaren The True Cost.

I «Grønn markedsføringsledelse» (Nygaard, 2019) kan vi lese at «I årene rett etter krigen (1945-ca. 1960) var situasjonen preget av å få i gang produksjonen av nødvendighetsvarer». «Som effekt av kortsiktige krav til økonomisk vekst og velstand utviklet man den tradisjonelle lineære modellen» (s.16).

Men heldigvis har man nå klart å finne ulike løsninger og metoder for å «stoppe» utviklingen. Og det er å ikke stoppe i det hele tatt, men heller det motsatte – å fortsette i en ring. Det er nemlig noe som kalles sirkulær økonomi, som gjør at produkters liv ikke tar slutt, men fortsetter i en sirkel.

«Den sirkulære økonomiens mål er å utnytte alle ressurser best mulig. Minst mulig skal kastes som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer. For å lykkes med sirkulær økonomi, må den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kast – økonomien erstattes av en økonomi hvor sirklene er lukket. Ressursene forblir i kretsløpet, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.» – (ks.no)

Ord som «forbruker» blir byttet med ord som «bruker» i den sirkulære modellen. I stedet for bruk og kast, blir det fokus på gjenbruk, redesign, material-gjenvinning og dele-tjenester.

Eileen Fisher

Et eksempel på en bedrift med en sirkulær forretningsmodell er klesmerket Eileen Fisher.
Dette er hva de gjør ( eileenfisherrenew.com/our-story :

• Uansett tilstanden til klesplagget tar butikkene imot brukte Eileen Fisher-klær, i tillegg til at den som leverer inn får 5$ per plagg.
• Så blir de donerte klærne sendt videre til deres resirkuleringsstasjon.
• Plagg som blir donert i perfekt tilstand kan selges videre som de er.
• Disse plaggene som skal videreselges går først gjennom en miljøvennlig vask og rens.

På deres sider skriver de også:

«We’re taking our clothes back—over 1.2 million pieces since 2009. It’s part of our commitment to circular design. By taking responsibility for the lifecycle of our clothes, we’re patching up the holes in a flawed apparel industry and setting a new standard for sustainability. But we can’t do it alone. Every time you choose to bring your clothes back or shop Renew, you’re helping upend the conventional cycle of consumerism and creating a future without waste.»

At EILEEN FISHER, we design clothes to last. And when you’re done with them, we take them back to be worn, and loved, all over again.

– Eileenfisherrenew.com

Vet du om noen bedrifter som har en sirkulær forretningsmodell?
Hva synes du om sirkulærøkonomi?

Ref:

https://www.ragnsells.no/om-oss/sirkular-okonomi/?gclid=CjwKCAjwvOHzBRBoEiwA48i6AsQeTSAaIQ667Qylue9ALAlxgca5rmbrVOq5e8lfYJIMmXoFGtdhBBoCmxgQAvD_BwE

https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/miljo/sirkular-okonomi-og-avfallspolitikk/hva-er-sirkular-okonomi/

https://truecostmovie.com/learn-more/environmental-impact/

https://www.eileenfisherrenew.com/our-story

https://www.huffpost.com/entry/dont-buy-this-jacket-part-two_b_5613394

https://www.ntnu.no/eit/tio4856

https://www.vogue.com/article/in-the-future-we-will-all-be-wearing-eileen-fisher

Kan Blockchain-teknologi redde verden?

Tilbakeholdning eller skjuling av informasjon, om det er med vilje eller ikke fra bedriftenes side, gjør at det blir vanskeligere for konsumenter å vite om produktene ble til på en forsvarlig måte. I forrige innlegg skrev jeg om barnearbeid-avsløringen gjort av Amnesty. Hvem vet om håndsåpen ved vasken inneholder palmeolje som ble utvunnet ved hjelp av barnehender?

Heldigvis har det nå kommet en ny type teknologi som kan bli det perfekte bindeleddet mellom uvitende forbrukere og selskapenes tilbakeholdte informasjon.

Løsningen på informasjonsasymmetriproblemet kalles Blockchain-teknologi.

I boken «Grønn markedsføringsledelse» av Arne Nygaard (2019), blir Blockchains beskrevet følgende:
«(…) blockchain-teknologien kan bidra til kostnadseffektiv transparens og dokumentbarhet gjennom hele forkjyningskjeden fra produsent ned til markedet. Blockchain-teknologi kan muliggjøre nesten en fullstendig dokumentbarhet mht. bærekraft» (143).

Jeg lar denne vellforklarte videoen ta for seg Blockchain-teknologi nærmere:

Ganske utrolig genialt?

Dette gjør det mulig for oss konsumere som kjøper en håndsåpe å se hele reisen såpen var gjennom fra hvem som trakk ut palmeoljen, hvilken metode som ble brukt, hvor lenge det varte, hvor ofte arbeiderne jobber og så videre. Og dette gjelder også for de videre leddene som behandling av oljen og frakt til fabrikk. Slik kan vi se om produktene ble laget på en forsvarlig og trygg måte. Vi kan oppdage alt fra overarbeiding til farlige kjemikalier. Selskaper som tar i bruk Blockchain-teknologi og som følger nøye med på sine verdikjeder vil forhåpentligvis kunne fremstå som både bærekraftige og til å stole på – noe som kommer til gode for selskapet. Hvis flere selskaper slenger seg på Blockchain-trenden, legger dette press på de som ikke gjør det.

Kan Blockchain-teknologi redde verden fra kynisk og uærlig varehandel? Hva tror du?

Ref:

«Grønn markedsføringsledelse», Nygaard, 2019

“What is BLOCKCHAIN? The best explanation of blockchain technology” video: https://www.youtube.com/watch?v=3xGLc-zz9cA

https://hackernoon.com/why-supply-chain-leaders-are-moving-towards-blockchain-technology-lir3x3m

http://vnmanpower.com/en/textile-footwear-os6.html

Det er ikke bare din skyld

Har du begynt å skamme deg skikkelig over mengden med plast du kaster hver dag? (forhåpentligvis i den blå posen). Eller kanskje du så dokumentaren THE TRUE COST rett etter du hadde kjøpt en genser på H&M og lurt på hva som feiler deg?

Vel.

Det er ikke bare din skyld.

Det er nemlig noe som heter CSR; Corporate social responsibility. Dette handler om at alle bedrifter har et samfunnsansvar. De har et ansvar for miljøet, mennesker og hvordan de velger å tjene pengene sine. Det handler ikke om hvor mye penger de gir til veldedighet, men hvordan de først fikk pengene og om det var på en ansvarlig måte.

Samtidig så er det slik at uten oss kunder, er bedriftene ingen ting. Hvis ingen vil kjøpe, kommer de heller ikke til å kunne selge. Vi har faktisk en del makt vi også som forbrukere. Problemet er nok at vi ikke «ser» at det i det hele tatt finnes et problem. Ikke bare havner plastikk i den andre enden av verden tilslutt, der tannkremtuben flyter inn på en strand. Men det er også der, langt, langt borte, hvor det finnes mennesker som lager disse produktene – under forferdelige forhold.
«Hvordan skal vi liksom vite om dette?», tenker nok mange.

Denne tannkremen ser kanskje kjent ut?
Selskaper, som i dette tilfellet er Colgate-Palmolive, har nemlig ansvar på flere områder. Alt fra design, materiale, markedsføring, produksjon og buskap, til rettferdig lønn til arbeiderne, trygge arbeidsvilkår og hensyn til lokalsamfunnet de opererer i.

Colgate-Palmolive hadde bare for noen få år siden både såpe og tannkrem fulle av «microbeads». Dette er små plastperler, altså mikroplast. Denne mikroplasten var ikke biologisk nedbrytbar, noe som førte til skade på marinelivet og dyr i havet. Ikke bare det, men det førte også til vannforurensning da mikroplast kom seg gjennom dreneringssystemet. (aim2flourish.com). Colgate sier at ingen av deres produkter lenger inneholder «microbeads» og at de stoppet med det i 2014 (colgatepalmolive.com).

Større selskap, betyr større påvirkningskraft. Bildet over viser hvordan for eksempel Colgate har et «indirekte» ansvar for kunders sløsing med vann. Det blir feil å si at Colgate gjør at folk sløser masse med vann, samtidig som at det blir feil at de ikke skulle tatt noe ansvar. Fordi alle bedrifter, selskaper og organisasjoner har et ansvar til å bruke innflytelsen riktig og utnytte makten og plattformen til noe godt.

Fra pakning og plastikk – til barnearbeid

Visste du forresten at navnet Palmolive, kommer fra at selskapet Colgate-Palmolive begynte å produsere såper laget av palmeolje og olivenolje? Ja, palmeolje, som er årsaken til at Amazonas kanskje snart forsvinner. Palmeolje er et billig alternativ, noe som gjør den til en attraktiv ingrediens. Men palmeoljeproduksjon har ført til forurensning, sosiale konflikter og brudd på menneskerettighetene (smh.com.au).

Colgate-Palmolive hadde produkter med palmeolje i seg så lenge siden som i 1898. Men gjett hva? I dag er Colgate fortsatt linket til palmeolje (greenpeace.org). Så nylig som i Januar i år kom det frem at Colgate-Palmolive er 1 av 9 internasjonale selskaper som er identifisert i Amnesty International sin siste rapport om bruk av palmeolje som angivelig ble utvunnet ved utnyttelse av barn i Indonesia. (sportsfinding.com).

Tenk, det. Barn til arbeid, som er farlig og skadelig for små kropper.  

I følge Amnesty fortalte en 10 år gammel gutt: “I don’t go to school… I only pick up the loose fruit. The hardest thing is to gather the loose fruit because they are heavy. My hands hurt and my body aches”.

Som Meghna Abraham i Amnesty selv sier: “Something is wrong when nine companies turning over a combined revenue of $325 billion in 2015 are unable to do something about the atrocious treatment of palm oil workers earning a pittance.”.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hvordan kan så store selskaper med så mye penger velge å blankt ignorere menneskeliv og barn (!) nederst i deres forsyningskjede?

Kanskje ingen visste stort bedre i 1898. Selv om New York hadde både aviser og maskiner på den tiden, spredde jo ikke informasjon seg så fort globalt som det gjør i dag. Ikke i nærheten. Vi er i 2020 nå og har noe kalt «internett» som gjør at gravejournalistikk som dette gjort av Amnesty, vil til slutt komme å bite deg i…. stumpen.

Så hvilken faktor er det som egentlig sitter på evnen til å kunne «velte systemet»?

Hvis kunder ikke vet hva som egentlig befinner seg nederst i bedriftens forsyningskjedeog bedriftene selv ikke vil si noe – da trengs det et mellomledd.
Media kan være til god hjelp. Men det finnes ny teknologi som kan bli det «perfekte» mellomledd. Flere store bedrifter har begynt å allerede ta det i bruk.

I mitt neste innlegg skal jeg fortelle om dette og hva det er. Så stay tuned!

Vet du hvilken teknologi jeg snakker om? Legg igjen en kommentar!

REF:

https://aim2flourish.com/innovations/environmental-effects-of-microbeads

https://www.amnesty.org.uk/indonesia-palm-oil-wilmar-human-rights-plantation

https://www.cosmeticsdesign-europe.com/Article/2020/01/15/Colgate-Palmolive-launches-vegan-toothpaste-Smile-for-Good-in-100-recyclable-plastic-tubes

https://www.colgatepalmolive.com/en-us/core-values/our-policies/ingredient-safety

https://www.dentistry.co.uk/2020/02/11/reduce-plastic-tube-tube/

World’s biggest brands still linked to rainforest destruction in Indonesia

https://www.nature.org/en-us/about-us/who-we-are/how-we-work/working-with-companies/cause-marketing/colgate-palmolive/

https://www.onecallnow.com/blog/02/evolution-of-communication-1800s-and-1900s/

https://www.smh.com.au/business/companies/colgatepalmolive-johnsonjohnson-and-pepsico-fail-to-keep-palm-oil-promises-20160302-gn87r4.html

https://sportsfinding.com/nestle-colgate-or-kelloggs-among-companies-that-could-use-sustainable-palm-oil-from-child-exploitation/11653/

Equinor – Når kjernen er råtten

Før du leser: Dette er kun ment som en innovasjon-students` syn på bærekraft og Equinor. Jeg er overhodet ingen ekspert (enda) på hverken bærekraft, Equinor, velferdsstaten eller epler.

Equinor het før Statoil, men det visste du kanskje. Men visste du at de endret navn fordi deres forrige navn inneholdt OIL i seg? Det finnes mange triks for å virke mer miljøvennlig. Å virke mer miljøvennlig enn man egentlig er, og bruke «bærekraft» for å bli bedre likt, når man ikke egentlig er særlig bærekraftig, kalles greenwashing. Jepp, det har nemlig et eget ord. Husker du sist du så et selskap promotere seg som «grønn» og du måtte myse litt med øynene? (Let me know in the comments forresten!).

Å bytte navn var ren strategi for oljeselskapet Equinor. Dermed vil folk tenke litt mindre på en miljøversting når de hører navnet. Men vil det fungere i det lange løp?

Det virker som om «alle» bedrifter har fått med seg viktigheten av bærekraft. Danmark har TO bedrifter på første og andre plass på listen over verdens mest bærekraftige bedrifter; Ørsted A/S og Chr. Hansen Holding A/S. Førstnevnte tok en kjempeendring, eller som de selv kaller det «from black to green». Nå er det snart vanskelig å finne en bedrift, organisasjon eller selskap som ikke har «tatt en grønn vending», med andre ord; begynt å tenke mer bærekraftig. Det snakkes mye om at «sustainable development is the only way forward» og at for at en bedrift skal klare seg langsiktig må en tenke bærekraftig.

Se for deg at du skal kjøpe epler på butikken. Du ser et eple så rødt og fint. Det skinner og er blankt. Det ser ut som det ble plukket ned fra treet i går. Men i det du skal til å kjøpe eplet får du øye på en liten mark som krabber ut av eplet. Kjernen er råtten. Du velger å ikke kjøpe eplet, og mister det på bakken mens du skriker til. Eplet ble aldri kjøpt.

Fin metafor?

Sånn kan det virke for fremtiden til Equinor. Det fungerer ikke å drive et selskap hvor kjernen baserer seg på nettopp det de fleste folks verdier ikke bunner i den dag i dag – miljøforurensing. Kjernen er råtten. Det hjelper ikke uansett hvor godt man «pleier utsiden» med nytt navn, ny logo eller ny reklame. Solcellepanel eller vindmøller er kun fint til pynt når kjernevirksomheten fortsatt er olje.

Hvis jeg som ydmyk student skulle kommet med en form for råd, hadde det vært (som er ganske selvsagt): Det er greit å fortsatt la olje være en del av det, men som en bit blant bærekraftige løsninger. Det er vanskelig å gi opp noe som gjorde at dette landet gikk fra null til hundre i velstand. Men er vi så glad i velstand at det skal gå på bekostning av hele kloden? Vi kan jo uansett ikke gå rundt i dress med stresskoffert hvis alt er jevna med jorda. Eller?

Ref:

https://orsted.com/en/About-us/About-orsted/Our-vision-and-values
https://orsted.com/
https://www.google.com/search?q=equinor&oq=equi&aqs=chrome.0.69i59j69i57j0l2j69i60l4.2286j0j4&sourceid=chrome&ie=UTF-8
https://www.equinor.com/no.html?gclid=Cj0KCQjwx7zzBRCcARIsABPRscPUNwbnPrEvMu3Kybhoh_KnCFn-P1eD2V2TyAmOIXAlgYAYP7XW3M4aAg44EALw_wcB