Som de fleste kom det ingen forvarsel for COVID-19. Hele samfunnet ble plutselig stengt ned. Mange havner i utrolig kjipe situasjoner, mister jobber, mister inntekt. Noen mister kanskje hus, hjem eller familiemedlemmer.
Jeg er en av de studentene som har det “alt for godt” og har vært ekstremt heldig i denne situasjonen. Im the last person to complain!
Men situasjonen preger skolehverdagen. Vi har nemlig som oppgave dette semesteret å opprette en fullt fungerende nettbutikk bare på 60 dager. Noen tenker kanskje at 60 dager er “god tid” og “null stress”. Det kan jeg forsikre om IKKE er tilfellet.
60 dager er som en tur på toalettet (med mobil). Som å gå med søpla. Skjenke et glass melk.
Tiden RASER av sted.
Fra maling til money
Nettbutikken vår Lini Karalo har vært en liten plan jeg har hatt i noen par år nå, etter at jeg skjønte at min “malehobby” var noe jeg kunne tjene penger på. Det er gøy at “alle” vil ha maleriene dine, og knabber de med seg før du har fått rukket å sagt noe. Jeg pleide å male til venner og bekjente “for gøy”, gratis. Etter hvert ble det litt mye gratis arbeid. Dermed bestemte jeg meg for å legge ut noe for salg på Finn.no. Og til min overraskelse ble de solgt med en gang. Og det var her ideen om nettbutikk ble til.
Men så er det det å faktisk gjøre det. Og da var det helt perfekt å ta valgfaget “Varehandel: Digital og Bærekraftig” hvor vi hadde som oppgave og gjøre nettop dette; åpne sjappe på nettet.
Men.
Hvem skulle trodd at vi skulle bruke Zoom til å kommunisere gjennom hele prosessen? Ikke jeg.
DEN gamlingen
Det var knotete å skulle vise de andre to på gruppa Serwan og Hannah, hva jeg hadde av ideer – og det samme slet de med. Zoom var nytt. Mange “skumle” knapper og funksjoner vi ikke hadde sett før. Jeg følte meg som DEN gamlingen der jeg satt og skulle hoste Zoom-møtet. En ting jeg fant ut: Webkameraet på denne relativt nye HP-pcen er som kameraet på en gammel Nokia (ellers er jeg faktisk nr.1 HP fan). Heldigvis hadde min samboer et streaming kamera som jeg fikk koblet til.
Å fordele oppgaver digitalt er litt av en utfordring. Praten, kommunikasjonsflyten og for ikke å snakke om brainstorming, blir ganske forstyrret gjennom det digitale. Dette gjorde at vi muligens kom litt senere i gang enn andre i klassen.
Et tips til neste pandemi: Skaff dere en “sammarbeids plattform”. Monday.com for eksempel. Her deler dere inn oppgaver og kan se hvordan alle ligger an. Ville ikke anbefalt å kun bruke Facebookchatten for eksempel. Noen er flinkere å lese i chat enn andre. Viktige beskjeder kan plutselig “drukne” i chatten hvis det blir skrevet mye.
Og så kom ryggprolapsen…
Plutselig, ut av ingenting, mens Hannah sto på badet sitt, fikk hun ryggprolaps. Hater når det skjer, liksom. Hva er sannsynligheten? Hvorfor Hannah? Hvorfor oss? Rett før dette skjedde fikk vi (heldigvis) til ett fysisk møte sammen. Men det skulle bli det siste møtet med alle tre tilstede, før på lenge. Ryggprolaps er nemlig svært smertefullt – både ved bevegelse og ved å kun sitte i ro. Stakkars Hannah.
But what do we do? Vi må prøve å se lyst på det! Fokusere på alt vi har fått til. Sette pris på det fine været (selvom vi må for det meste sitte inne). Ingen ting skal stoppe oss fra å komme i mål.
Og hva skjedde så? Line mistet internett i en uke.
Whatever it takes
Ting kan skje. Kan det skje midt i en pandemi? Ja, absolutt. Kan en i teamet miste internett i en uke mens en annen får ryggprolaps? Jepp. That happened. Vi får tydeligvis flere bratte motbakker vi må overkomme. Og vi må trekke Hannah med oss med slede. Men ikke missforstå! Hun får faktisk ting gjort i den sleden!
Da jeg mistet nettet begynte jeg faktisk å le. Men det gjorde ikke samboeren som ringte Get et tosiffret anntall ganger. Vet du hva jeg gjorde i denne situasjonen? Jeg brukte 4G fra mobilen. Både for å kunne delta i Zoom-forelesninger og møter med teamet – samt for å drive med nettbutikk, emails og diverse.
Også Serwan hadde problemer med nettet. Selvfølgelig.
Kommer vi i mål?
Ja, overraskende nok. Heldigvis er det å starte nettbutikk utrolig gøy. Det, samtidig som vi har et sterkt ønske om en god karakter, er mye av grunnen til den sterke motivasjonen gjennom det hele.
Veldig fornøyde med monday.com
Vi brukte kanskje litt tid på å komme i gang, som følge av utfordringen med digital kommunikasjon. Men en annen grunn er også fordi vi ville gå igjennom våre USP og virkelig svare på hvorfor kundene skal velge oss og ikke “konkurrentene”. Jeg og Serwan som går KIF fikk kanskje litt ekstra bakoversveis når vi innså hvordan vi ikke kunne ta oss god tid til å gå gjennom BMC,SWOT og så videre. Ett år med forretningsutvikling, og plutselig skal du bruke det i praksis på 60 dager. Selv om jeg hadde ideen klar, var det allikevel ting som for eksempel BMC som jeg ikke hadde fylt inn på forhånd av semesteret. God tid, nei. Glem det. Her var det bare å gønne på.
Til nå har vi fått på plass alt det helt nødvendige, “kompliserte” og selve grunnmuren til nettbutikken. Nå er det bare “å kose seg” med å legge inn produkter, beskrivelser og produktshots. Men vi kan ikke kose oss lenge. For om ikke lang tid skal vi kjøre igang med skikkelig digital markedsføring, blant annet Facebook Ads og Google Adwords. Da er det best at ingen flere får ryggprolaps.
Har du startet nettbutikk?
Gjerne meld deg på nyhetsbrevet vårt på linikaralo.com hvis du ønsker å få beskjed når vi åpner!
Hva har suksessfulle selskaper som Facebook og Air Bnb til felles? Svar: De har vokst utrolig fort siden oppstart og de begge kan si at det var med mye hjelp fra «Growth hacking». I forrige innlegg oversatte jeg «geniet» Neil Patels’s innlegg om søkemotoroptimalisering. Dermed er det kanskje ikke så rart at jeg også nå ser til Patel sine innlegg siden han også har skrevet om – yes – growth hacking.
Dette innlegget er på over 10.000 ord (!) som jeg klarte (forhåpentligvis) å korte ned til ca 1500. Dermed blir dette den superkorte-notat-versjonen. Anbefaler dere å lese “originalen” av Patel, hvor det er en del eksempler som jeg utelot og nøyere forklaringer.
Først. La oss ta og sjekke litt rundt. Hva er dette Growth Hacking greiene som “alle” snakker om? Growth Hacking startet ut som måten startup-bedrifter kunne på kort tid vokse i rekordfart på med lavt budsjett, som regel med ambisjon om å «overleve» på i «survive or die»-oppstart-fasen som de fleste oppstartbedrifter går gjennom . Poenget med Growth Hacking er å tiltrekke så mange brukere eller kunder som mulig, samtidig som en prøver å bruke minimalt med penger. Growth Hacking handler også om å finne smartere og mer kostnadseffektive måter å markedsføre på, i stedet for de tradisjonelle måtene som tv, radio, avis og så videre. Et Growth Hacking-team består ofte av markedsførere, utviklere, ingeniører og produktansvarlig.
Senere har Growth Hacking også blitt tatt i bruk av store selskaper for videre vekst. Metoden blir brukt i etablerte bedrifter blant annet for lansering av nye produkter og sørge for at disse «overlever» og lykkes i markedet.
Entreprenør Sean Ellis kom opp med navnet i 2010 da han skulle komme opp med en ny jobbbeskrivelse. Han blir av Patel omtalt som «the original growth hacker)».
Start med å vite om du i det hele tatt treffer markedet:
Det som er kult med Growth Hacking er at vekst kan skje automatisk offline, ved hjelp av “word of mouth“. Facebook for eksempel, fungerer slik at hvert nye medlem kommer til deres fordel. Mens Mark Zuckerberg sover, “jobber verden” for han. Men før man tenker at man skal bli den neste Facebook er det lurt å vite om produktet sitt i det hele tatt er noe folk liker. Det er fort å glemme at et produkt må først og fremst være viktig for kunden og at folk liker det, samt at de trenger det. Det er veldig fint om “verden jobber for deg” mens du sover, som Mark. Men som Patel skriver; det hjelper ikke om alle snakker om produktet ditt, men at produktet ditt er dritt. Det hjelper heller ikke å fokusere på vekst, hvis folk er fornøyde med en løsning de allerede har.
Det er også viktig å ikke bare vite at en har et genialt produkt eller tjeneste, men hvordan, og om den faktisk løser kundenes problem. Spør deg selv spørsmål og svar på de, skriver Patel. Så snart du har en ide, begynn å samle feedback og ikke vent til produktet er ferdig med å få folks meninger. Ved å konstant få feedback, utvikle, få feedback igjen og så videre, vil en kanskje tilslutt ende opp med et produkt folk virkelig vil ha, som kan ende opp med at de skriver seg opp på en “emailventeliste”. Og vipps har du 10 000 kunder uten å ha betalt en eneste krone, som når Patel og deres team utviklet «Crazy Egg».
Hvordan forsikre seg om at folk virkelig vil ha produktet ditt? Spør om de kan betale for produktet. Hvis vennene dine kjøper, er det stor sannsynlighet at dette er noe folk vil ha. Dette kan spare deg for mye penger hvis det viser seg å være en fail. Og ikke la det stoppe deg at du ikke har et produkt klart enda. Folk forhåndsbetaler for ting hele tiden; kino, konserter, flybilletter. I verste fall gir du dem pengene tilbake.
En feil mange gjør er å tenke at «alle» er kundene. Patel skriver:
«A 22-year-old white male who is tech-savvy, lives in San Francisco or the Bay Area, is skinny, has only a few really good friends, wears XYZ brand clothes, and spends most of his time online. That’s how detailed you should be. (…) Dropbox didn’t throw a huge invite-only launch event. They just released to the public at TechCrunch50 in 2008.»
Jeg måtte le litt der. Men det er faktisk sånn det fungerer!
AARRR! = En vekst-sjekkliste
Når jeg kom til denne delen i Patel’s innlegg begynte jeg å lure litt. Hva har dette med Growth Hack og gjøre? Men så skjønte jeg: Her er det “listet opp sjekkpunkter”, kallt AARRR: Pirat Funnel av Dave McClure, og kan fungere som en sjekkeliste over hvor du er på vei i “vekst-reisen” din. Growth Hack er gjemt inni punkt 1. Acquisition, etter det jeg forstår, for å vise hvordan selve valg av “hack” er en bit av en lengre “oppskrift”. Det hjelper nemlig ikke å oppleve “viral spredning” hvis du ikke klarer å holde på kundene eller få de til å komme tilbake. Listen under er altså hvordan vokse – men også hvordan kunne bli værende på toppen.
AARRR: Pirate Funnel by Dave Mcclure:
(Tidenes dårligste paint-prosjekt? Merker det er noen år siden jeg var ordentlig i paint-gamet!)
Acquisition: How you get people to know you by name. (Markedsføring. Hvor mange når du ut til?).
Activation: How to give users a happy first experience. (Hvor mange blir «værende» og ikke klikker seg ut av siden med en gang?)
Retention: How you keep them coming back for more. (Hvordan en kan holde på de «lojale» kundene. 80% av app-brukere slutter å bruke appen allerede innen 3 dager fra de lastet den ned!).
Referral: How you get them to tell other people. (Dette er «happy first experience costumers» som forteller om den positive opplevelsen til venner, familie og kolleger. Kunder som sprer order for deg, gjør at du kan bruke mindre tid og penger på markedsføring).
Revenue: How you monetize them. (Mange selskaper «taper penger» på de første kundene i starten og må vente en stund før det går asjur. Saas-selskaper må ofte vente flere måneder før de går i null. Derfor er det ekstra viktig for de at de klarer å holde på kundene).
VELGE EN GROWTH HACK (1.Acquisition):
I følge Eric Ries (som var han som gjorde konseptet kjent) er det 3 drivere for vekst:
Viral – Vokser av at fornøyde kunder sprer ordet til andre, familie, venner, kolleger. Strategi: «refer-a-friend» med for eksempel mail. Dropbox gjorde dette, og ga kundene 16 ekstra GB for hver venn. Apple var de første med hvite «headphones». Ved at folk gikk rundt med disse, markedførte produktet seg selv. WordPress (som jeg bruker nå) har en gratis-versjon som egentlig ikke er gratis. En må nemlig ha wordpress.yourdomain.com som domene, med mindre man betaler. Dermed er det ikke egentlig gratis ved at folk ser at du bruker en WordPress blogg. Patel tipser om å alltid oppfordre til å «grave dypere». Amazon har for eksempel «andre kjøpte også…» eller «vi tror du også vil like…».
Sticky – Skape en umotståelig opplevelse som kunder bare ikke kan holde seg unna (og ikke bli en app som ingen bruker). Facebook er virkelig eksempelet på dette. Den «suger» deg inn, ved at du «må» holde deg oppdatert på familie, venner, jobb, kollegaer og så videre. De gikk «viral», men startet motsatt – facebook var kun for noen få personer i samme skolemiljø. Og dette førte til at flere ville være med på «innsiden» og ikke gå glipp av noe.
Paid Growth– Det å bruke 59 kroner på å «skaffe» en kunde, som ender opp med å «bli verdt» 5000 kroner for din virksomhet. «Viral» og «sticky» er vanlig i software-verden, men ikke så mye blant offline-selskaper som for eksempel Nespresso kaffe. Så hvordan vokser det? Jo, reklame. De vokser i en ekstrem fart så ingen konkurrenter klarer å «henge seg på», helt til de blir så store at de dominerer markedet.
Positiv første opplevelse (2. Activation):
«Happy first experience». Patel skriver at det å IKKE spørre kunden om å legge inn kredittkort når de skal «sign up» og lage en bruker, viste seg å øke konversjonsraten med 10% (mot det å spørre som bare ga 2%). På «Crazy Egg»’s hjemmeside, blir du «guidet» fra første sekund. Dette skaper en god opplevelse for kunden ved at de får tips «gratis».
Holde på de lojale kundene (3. Retention):
Det å holde på de lojale kundene, er den «raskeste veien» til suksess, skriver Patel. Det er disse kundene som har høyere sannsynlighet for å kjøpe og gjerne kjøpe litt til. Email er fortsatt helt genialt for å «sjekke innom» kundene.
Få de til å anbefale deg til andre (4. Referrals):
En veldig enkel måte å vite om folk snakker positivt eller negativit om ditt produkt eller tjeneste på er den såkallte «net promoter score». Her kan en spørre kunden «hvor sannsynlig er det at du vil anbefale oss til en du kjenner?», og at de svarer på en skala fra 0 til 10.
Promoters (score 9-10): Dette er kunder som vil anbefale deg og snakke positivt om ditt produkt eller tjeneste
Passives (score 7-8): Dette er kunder som er ok med ditt produkt eller tjeneste, men som kunne valgt en annen tilbyder eller konkurrent
Detractors (score 0-6): Ufornøyde kunder som snakker negativt om ditt produkt eller tjeneste
For å «holde på kunder» er det de midterste en burde fokusere på og «redde» før de går til konkurrenten.
Tilslutt; Lønnsomhet (5. Revenue):
Patel skriver; «Users abandon almost 70% of e-commerce carts. These people are ready to purchase, and then they leave your site forever. Or worse, they buy the same stuff for a few bucks less from a competitor. So once again, dropping this number even a little can have a massive impact on new revenue». Dyr shipping er ofte grunnen til at kunder forlater handlekurven, så det er lurt å teste gratis shipping og om dette lønner seg, eller «gratis shipping over 500kr».
Videre understreker Patel også viktigheten med å konstant viderutvikle produktet. «It’s shocking that 44% of companies have a greater focus on acquiring new customers while only 18% focus on retention. Yet, studies show that selling to existing customers is much easier. The likelihood of getting a sale from existing customers is 60%-70%, but it’s only 5%-20% for new customers. Twitter faced this problem early on. They got millions of users very quickly, but they weren’t actually using the service».
«Never stop improving. Otherwise, nature (or the market in this case) will teach you that lesson the hard way. There’s a good quote about this idea of constant improvement: Never stop learning because life never stops teaching», skriver Patel.
Dette innlegget er skrevet av Neil Patel (2017) og oversatt av meg Line Svensen. Patel er en bestselgende forfatter og co-founder av “NP Digital” og “Subscribers”. Han blir omtalt av Wall Street Journal som “top influencer on the web” og Forbes regner han som “one of the top 10 marketers”. Dette innlegget synes jeg var utrolig bra, og omhandler blant annet hvorfor det å blogge er genialt.
Inneholder litt over 2700 ord og tar cirka 20 minutter og lese (men er absolutt verdt det!).
Jeg har konsulert tusner av bedrifter, alt fra «Fortune 100 companies» til den lokale familiebedriften rundt hjørnet. En av de største motargumentene jeg hører fra bedrifter når det snakkes om å investere i SEO er:
«Nettsiden min er for liten for SEO».
Jeg skjønner godt mentaliteten. Dette er noe jeg selv tenkte når jeg skulle begynne. Hvis ingen besøker siden min, hvorfor bruke tid på søkemotoroptimalisering?
Men det er et svar på dette. Du bør nemlig bruke tid på SEO spesielt hvis du ikke har besøkende på siden din. Hvorfor? Hele poenget med SEO er å gjøre siden din mer synlig. Benytter du ikke SEO, øker heller ikke synligheten.
“Å benytte SEO” kan bety forskjellen på å ha null besøkende og få «warm leads» (de som viser interesse) fra siden din.
Det er også en annen veldig god grunn til å benytte SEO – noe som vil få kronene til å «rulle inn». SEO er nemlig den mest kostnadseffektive markedsføringsmetoden for små bedrifter med lavt markedsføringsbudsjett. For bedrifter med lave budsjetter kan annonsering virke nærmest umulig med tanke på hva det kan ende opp med å koste. Selv om en kan oppleve kortsiktig gevinst, er det fort gjort å havne over budsjettet.
SEO derimot er annerledes. Selv om en kanskje ikke ser økning i traffikk med en gang, vil det legge et solid grunnlag for videre vekst. Jeg får fortsatt tusenvis av besøkende fra ti år gamle blogginnlegg!
I tillegg er kvaliteten på trafikken fra SEO langt bedre enn for eksempel PPC-kampanjer (cost per click). Organisk trafikk trekker inn nysgjerrig, engasjert og “varm” trafikk.
PPC trekker bare trafikk så lenge du betaler for brukerens klikk – og det skal mye til for å skape den riktige typen nysgjerrighet, landingsside og kundeopplevelse, fra betalt annonsering. Jeg mener at SEO er avgjørende for alle nettsider, inkludert din. Selv om du bokstavelig talt har null besøkende på siden din, er det SEO-teknikker som kan få ballen til og begynne å rulle. I dag spiller SEO en viktig rolle i markedsføring, og er alltid det første jeg pleier å anbefale andre.
Det trenger ikke å være vanskelig eller tidkrevende. Her er hvordan du benytter SEO på en side med null trafikk.
Jeg skal nå ta å sparke i gang med en teknikk som vil ta litt tid, men som absolutt vil være verdt det. Jeg snakker om å utvikle innholdstrategi.
De fleste små nettsider nøler med å utvikle en innholdsstrategi fordi de tror at det er for mye arbeid. Missforstå meg rett, det vil kreve av deg. Men du trenger derimot ikke å drukne i bloggposter for å gjøre suksess.
La oss først snakke om hvorfor du burde utvikle en innholds-strategi.
Folk vil ha svar. I dagens samfunn er det mange tomme løfter. Folk vil ha svar fra sikre og troverdige kilder. Blogger som Backlinko og Copyblogger ble ikke store fordi de hadde mye innhold; De ble store fordi de postet mye troverdig innhold.
Det var troverdige artikler som denne som gjorde de kjente.
Backlinko og Copyblogger kan lære oss en viktig lærdom. Hvis du kan gi detaljerte svar til folks brennende spørsmål, blir du lagt merke til. Tallene beviser også dette. Selskaper som bruker «content marketing» ser en konversjonsrate seks ganger så høye som konkurrentene som ikke brukte content marketing. Det høres litt ut som en magisk løsning – og det er kanskje akkurat det det er.
Hvordan lager man en slik «innholdstrategi»?
Det er to enkle steg:
Først finner du ut hva du skal skrive om.
Deretter skriver du.
Thats it!
1. Finn møtepunktet mellom … 1) ditt produkt eller tjeneste 2) hva potensielle kunder søker etter.
I stedet for å begynne med det tradisjonelle “keyword research”, anbefaler jeg å tenke på det større bildet.
Du må finne ut hva du kan tilby, og hva folk søker på. Møtepunktet mellom disse to blir din innholdstrategiplan. Hvis alt går som planlagt, vil du få oppmerksomhet fra folk som er i researchfasen eller vurderingsfasen i kundens «kjøpsreise».
Hvis du nå hadde jobbet med SEO for en tannlege-bedrift, ville du ha skjønt at folk er ute etter:
Hvordan finne den rette tannlegen
Hvordan spare penger på tannlege
Spare penger på tannlege hvis du ikke har forsikring
Hvordan unngå å betale for mye hos en tannlege
Hva en kan forvente når en skal til tannlegen
Gjør det vondt å drille?
Hvordan forberede et barn på tannlegetime
Det er et hav av forskjellige temaer å skrive om. Skriv noen få, men omfattende om dem. En måte å skaffe seg ideer til innhold og temaer er å se omtaler på Yelp.
Her er hvordan:
Gå til Yelp.com og søk på den type business du driver med, lokalisert i ditt område.
Klikk en bedrift med mange omtaler og skroll nedover for å se de forskjellige omtalene.
Se litt ekstra nøye på de negative omtalene. Den beste måten å øke kundenes interesse er å identifisere kundens problemer og love at du skal løse de. Denne kunden, for eksempel, har flere problemer med hvordan bedriften opererer.
Utifra denne samtalen kan vi se at folk bryr seg om følgende:
Hvordan unngå problemer rundt forsikring hos tannlege
Burde jeg få en annen tannleges mening før jeg bestemmer meg?
Prøver tannlegen å svindle meg?
Hvordan forhandle med tannlegen
En kan også få ideer fra positive omtaler:
Denne omtalen viser noen ekstra ting folk kanskje søker etter med tanke på lokale tannleger:
Finne nødtannlege i nærheten
Akutt-tannlege
Finne tannlege med kort varsel
Tannleger med «drop-in»
Poenget er altså at folk ser etter svar til relevante spørsmål angåande ditt produkt eller tjeneste.
Jo mer du gjør research og undersøker, jo større sannsynlighet er det for å kunne tilfredsstille kundenes behov.
2. Lage innhold rundt disse temaene.
Hva gjør du i denne fasen? Jo, du skriver innhold. Det er viktig å huske at den beste formen for innhold er med en god lengde og dybde. De dagene med å skyte ut 300 wordartikler tilhører fortiden.
For at innholdet skal ta fart, må en fange kundenes oppmerksomhet og vinne deres tillitt. Dette kan oppnås ved å produsere stoff med lengde, dybde og autoritet.
Hva med søkeord?
Det tradisjonelle fokuset rundt «søkeord» har endret seg. I dag er det langt viktigere å fokusere på «kundeintensjon». Det handler nemlig om brukere. Hva vil de ha? Hva ser de etter? Hva gjør de nysgjerrige?
Ja, du kommer nok til å fåreta noen søkeord. Men langt viktigere er det å beregne hva ditt segment er interessert i og hvordan du kan tilby dette.
Tips for å sette sammen en god innhold-strategi som kan hjelpe når en skal finne en strategi som passer dine behov:
Først, ikke overveld deg selv. Du trenger ikke starte en blogg, sette opp 10 forskjellige e-mails og samtidig ha ukentlige onlineseminarer. Det er mye bedre å fokusere på én type innhold om gangen. Jeg anbefaler å starte med blogging. Det er overraskende lett å lansere en «content strategy», og er en av de mest kostnadseffektive teknikkene en kan ta i bruk.
Hvis det er blogging du velger, søk etter «long-tail keywords» (flere søkeord sammen). Dette er å implementere søkeord, men gange tusen. Dette er noe du virkelig tenger hvis du skal blogge.
Plan godt i forveien og ha som mål å poste hvertfall 1-2 innlegg per uke (Gjerne skriv de i forkant. På den måten vil du alltid være sikret innhold).
For det andre, hold deg til en fast tid. Hvis målet ditt er å publisere to innlegg i uken; poste to innlegg i uken. Prøv så godt du kan å følge på.
Det tredje er, å utvikle andre typer innhold. Med en gang du har blitt kjent med din første type (blogging for eksempel), prøv deg på en ny. Nøkkelen her er å etablere effektive rutiner for innholdsstrategien. Velg en type strategi, og gjør det skikkelig.
Og tilslutt, del ditt innhold! Vi alle kjenner til “innholdsmarkedsføring», men de fleste fokuserer nesten kun på «innhold»-delen.
Det finnes en hel haug med sider med godt innhold, men som ikke deler det videre. Resultatet av dette er at de går glipp av trafikk og synlighet i søkemotorer. Selv den beste miksen av «flere-søkeord-sammen» er nytteløs uten innholdsmarkedsføring.
Jeg anbefaler å dele på flere av de store sosiale medier sidene som Facebook og Twitter. Men du burde også vurdere mindre medier og nisje-sider.
Quora er et bra sted for å dele innhold:
«Medium» er også sosiale medier:
Og der har du innholdmarkedsføring i et nøtteskall. Hvis du vil lære mer steg-for-steg, kan du sjekke ut denne: Advanced Guide to Content Marketing.
Før vi går videre til andre del: Husk å ikke hoppe over prosessen ved å utvikle en solid strategi.
Research og strategi er den viktigste delen av å skape en suksessfull søkemotoroptimalisering. Hvis du hastelanserer din SEO-kampanje, kan du risikere å sløse bort både tid og penger.
Hvis du derimot bruker tid på å tenke gjennom og at du legger mye i strategien, vil det legge et godt grunnlag for årene som kommer.
Gi strategien din den oppmerksomheten den trenger, og den vil belønne deg senere.
«Vanne planten»
Det er her veldig mange gjør feil.
I flere tiår har markedsføring vært en enveiskanal. Markedførere satte i gang reklamer gjennom tv og avis, rettet mot 1 gigantisk globalt publikum, hvor kommunikasjonen gikk kun èn vei. Men slik er det ikke lengere.
Markedføring er interaktivt. Merker engasjerer kundene gjennom sosiale medier, hvor selv toppbloggere har lange samtaler i kommentarfeltene.
Nå tenker du sikkert: “Hva har dette med SEO og gjøre?”
Overraskende nok, har dette faktisk alt med SEO og gjøre.
La oss se på noen av hovedmålene med SEO:
Drive og øke trafikk
Lede generasjonen
Bygge autoritet
For meg er dette selve svaret på å ha lykkes med SEO.
Hvis du klarer å skape tillitt hos dine tilhengere, er disse målene mye lettere å oppnå.
Folk som stoler på deg besøker siden din oftere og deler innhold videre. Mange besøkende blir kunder og vil automatisk se på siden din som autoritær. Du vil ikke trenge å kjempe like mye for å fange kundenes oppmerksomhet. I stedet for vil dine tilhengere vokse seg større som følge av høy tillitt.
Det er en stor fordel ved å raskt skaffe seg tilhengere fra starten. Hvis du klarer å skaffe deg de første tilhengerne (selv om de er få) som har tillitt til deg, har du en stor sjanse å oppnå større suksess.
Hvordan skaffe tilhengere fra bunnen av:
Mange sider prøver å skaffe seg tilhengere før de i det hele tatt vet hvem deres tilhengere er.
De fleste merker og organisasjoner (samt individuelle) som failer, har gått i fellen i å prøve å værealt eller gjøre alle fornøyde – som ender med å ikke klare å gjøre noen av delene, hverken nå noen eller være noe.
Så hvor går grensen? Svaret: Analysere din demografi og psykografi. Du må kjenne til ditt segment og hva de vil ha.
Du kan måle begge disse to i Google Analytics (GA). I «Reporting tab», se til venstre sidebar og velg Audience > Demographics > Overview.
Her vil du få vite alder og kjønn på brukerne.
Men det ikke mange vet er at en kan gjøre «psychographics research» rett fra GA.
På venstre sidebar, velg Audience > Interests > Overview.
Så vil du se noe som dette:
Her kan du få en ide over hva segmentet ditt er interessert i.
«Affinity Categories section» viser hva slags områder besøkende liker (feks. teknologi, matlaging og så videre).
«In-Market Segments»-seksjonen hjelper deg å analysere hvordan kundene ligger an i kjøps prosessen. Brukere i denne kategorien er nærmere til å gjøre et kjøp.
Til slutt har du «Other Categories» som gir en enda mer detaljert oversikt over dine brukere, som gir deg en enda nøyere beskrivelse av hva de liker (f.eks: matlaging, asiatisk, japan).
Men det er viktig å vite at dette så vidt skraper på overflaten over dine demografier og spesielt psykografier. Hvis du virkelig vil kjenne godt til ditt segment er det langt mye mer som kan gjøres.
Etter du har funnet ditt segment, må du «treffe» de.
Mange sider synes det er hardt å skulle skaffe seg den ekstra trafikken. Og selv når du har fått til det, må du videre få tilhengerne til å «bli værende».
Her trenger man altså et verdiforslag. Hvilke fordeler kan du gi til kundene? Hvorfor skal de «bli værende»?
Som regler vil innholds-strategi være det som gjør at de blir værende, samtidig som at en bygger opp «en flokk» tilhørere.
To av mine favorittstrategier for å skape tilhørere er gjeste poster og betalte annonser. Med en gang du kjenner ditt segment og hva de vil ha blir dette mye lettere.
Viktigst av alt; du burde tilnærme deg dine tilhørere på en personlig måte
Du vil at folk skal huske deg for din verdi. Hvis du tar deg tiden til å gi så mye personlig hjelp som du kan, vil dine tilhørere stole på deg og se på deg som en autoritet.
Hvis du kan skaffe deg en liten men lojal gruppe tilhørere i starten, er det gull verdt. Det er dette som blir frøet som spirer til et senere større publikum.
Pass på at siden er mobil-vennlig
Mange tror at det å lage en mobil-versjon og gjøre siden sin mobil-vennlig er det samme.
Å virkelig optimalisere for å gjøre siden mobilvennlig er mer enn å bare lage en mobil-versjon. Det må endres mye.
Her er noen high-level tips:
Design for «pølsefingrene»:som Moz sier; Det er alltid like irriterende når en mobilside er så liten at du kommer inntil feil knapp.
For selv om størrelsen på mobiler og nettbrett stadig øker, er det alltid best å tenke størrelse når en skal sette sammen en mobil-side.
Ikke bruk pop-up’s: Ikke bare slår google «ned» på dette, men det krever at brukeren må trykke på X-knappen for å lukke viduet.
Jeg anbefaler å være på den sikre siden og ikke bruke pop-up’s. Bruk heller andre metoder for å få tak i email til brukerne på. SumoMe bruker «click triggers» for å samle mobil-emails. Dette er pop-up’s som kommer opp kun når brukeren klikker på noe.
La oss prøve med NeilPatel.com. Skriv det inn i søkefeltet, og du får deretter se en super hjelpsom liste med detaljert analyse:
Det finnes til og med en mobil-optimaliserings-guide på siden som kan hjelpe deg å gjøre siden din enda bedre.
Dette er en god ressurs som jeg virkelig anbefaler hvis du vil forbedre din mobil-SEO.
Konklusjon
Du trenger ikke en stor side for å få de beste SEO-fordelene. Start med det du har, og jobb deg oppover.
Når jeg begynte min første side, visste jeg ikke en gang hva SEO var. Jeg ansatte et markedsøringsbyrå til å hjelpe meg, men da jeg forsto at de bare «sugde» pengene ut av meg bestemte jeg for å heller gjøre det selv.
Og alt jeg lærte har sannelig kommet til nytte den dag i dag hvor det fortsatt brukes.
Lærdommen er: det er aldri for tidlig eller for sent å starte med SEO. Hvis du starter nå kommer du til å få heng på det fort.
SEO hjelper sider å vokse på samme måte som vann hjelper planter å gro. Det er en nødvendighet som må tas i bruk fra dag én. Hvis ikke kan siden din fort dø ut (Yikes!)
Hvis du har stått fast med SEO er dette en mulighet til å komme i gang. La oss si at dette er året hvor du endelig setter i gang med SEO!
Jobber du med det som er nevnt, kan jeg love deg at du raskt vil se resultater.
Har du noen gang gjort SEO for en side med null trafikk? Hvordan var det?
For det orginale innlegget til Neil Patel, se her:
I forrige innlegg skrev jeg blant annet om OKR og at dette er et målingsverktøy som blir tatt i bruk av blant annet bedrifter som ønsker å effektivt gjøre kontinuerlig fremdrift. Google, Amazon, Spotify, Netflix, Linkedin og Uber er bare noen av en rekke store og suksessfulle selskaper som har tatt i bruk OKR. Men det er ikke bare SAAS-selskaper som bruker OKR. Også Walmart, Target, The Guardian – til og med hjemmesiden til UK’s regjering GOV.UK bruker det smarte målingsvektøyet.
OKR står altså for Objective Key Results og går ut på at en finner ut hva sitt Objective er, altså et «overordnet mål» og deretter hvordan en skal nå disse målene gjennom «delmålene» Key Results.
(Illustrasjon: Line Svensen)
På appraisd.com kan vi lese hva en burde tenke på når man lister opp en OKR:
The typical
structure of an OKR is: “I will (objective) as measured by (set of results)”.
OKRs should be written in clear and simple language that everyone can
understand.
Objectives should be SMART, inspirational, engaging,
motivational and challenging. Each objective should be measured
against between two and five key results. The objective should describe the
task.
Key Results should
be quantitative and measurable. The
set of results is how it will be measured.
Altså kan en si at Objective er å fortelle hva en vil, mens Key Results er å legge frem hvordan en faktisk skal få dette til, gjerne over en bestemt tidsperiode. Flere studier forteller at mennesker er mindre kreative når det blir for lang/ingen tidsfrist. Vi kan oppleve at det «stopper opp» ved at det blir for mange alternativer og mangel på en viss «ramme». Dessuten blir en mindre effektiv og produktiv. De fleste av oss har nok gått inn i en svær matbutikk og bare stoppet opp i det vi skal velge produkt, fordi det “er så mye forskjellig”. Sånn kan det også bli i arbeidslivet. Og det er der OKR og deadlines kommer inn i bildet. I boken «Creative conspiracy» av Leigh Thomson skriver hun blant annet om hvordan rammer, regler og klare mål øker kreativiteten i team (og individuelt). Men som vi også vet må en tenke på når en deadline skal settes, ettersom at kreativitet «under the gun» kan være ødeleggende for kreativ tenking i teamet.
“Talentfabrikken” inevo.no, har de listet opp «4 fordeler med å benytte OKR»:
De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten
Alle i bedriften får vite hva som er viktig (95% av ansatte er usikre på bedriftens strategi, Harvard Business Review)
Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til målene
Alle i bedriften vet hva som foregår
La oss se litt nærmere på hvordan forskjellige selskaper tar i bruk OKR…
Hjemmesiden til Regjeringen i UK
Steve Messer som er ansatt i GOV.UK, United Kingdom sin regjerings hjemmeside, skriver via medium.com hvordan de selv tar i bruk OKR.
«An objective is a bold and qualitative
goal that the company or organisation wants to achieve. For example, ‘Prepare
the GOV.UK platform for the scale demands of Brexit’ or ‘Make it easier for
users to start using our product’. It’s best that they’re ambitious, not easy
to achieve or audacious in nature; they are not sales targets».
Messer skriver videre at «Objectives shouldn’t be dictatorial goals, they should be missions that people can buy in to and get behind».
(gov.uk, skjermbilde)
Når det kommer til GOV.UK’s Key Results, skriver Messer at det kan det være alt fra bare ett eller flere Key Results. «It’s best that they’re specific, measurable, achievable and realistic to help a team answer the questions:
‘How will we reach the objective?’ and ‘How will we know when we’re done?’».
Messer og de andre ansatte kaller det et «mission»
når de skal sette i gang en OKR. «We get together as a team and ask ourselves
‘What does success look like?’ This produces a set discovery and delivery goals
to be reached, which usually shape our key results».
Når det kommer til møter skriver Messer at møtene er «light touch and only take 30 minutes» og at «Every fortnight a product team will meet with the GOV.UK programme team — senior management for the platform — and report on how they’re progressing. It’s also an opportunity to raise any risks they’ve come across or anything they need from the programme team».
Ved å bruke X/10 kan de ulike teamene sette opp hvor selvsikre de er på å kunne oppnå delmålene, i tillegg til hvor langt de har kommet som settes opp i prosent. 9/10 og prosent på 95% kan for eksempel vise ansatte, ledelsen og de andre teamene at de er veldig nærme å nå delmålet.
«What’s great about OKRs is that they pull top-down leadership together with bottom-up knowledge workers, giving them a space to communicate and reach a shared vision. (…) Teams can understand how they’re contributing to the organisation’s strategy, and leadership can better set realistic short-term goals».
Netflix på OKR måling:
Nettsiden comparably.com, gjør det mulig å sammenligne og se hvordan forskjellige store selskaper gjør det i forhold til OKR. Netflix utmerker seg blant flere selskaper i deres målinger:
(Skjermbilde, comparably.com)
Amazon og Besoz’ OKR tips:
Amazon gjør det ikke like bra på målingene som Netflix, men vi må også ta i betraktning at Amazon har over 575 000 ansatte mens Netflix har rundt 6 700 (2019).
(Skjermbilde, comparably.com)
OKR-“trainer” Felipe Castro skriver på sin blogg at Jeff Besoz, Amazon’s grunnlegger og CEO, gir følgende tips om OKR:
I very frequently get the question: “What’s going to change in the next 10 years?” And that is a very interesting question; it’s a very common one. I almost never get the question: “What’s not going to change in the next 10 years?” And I submit to you that that second question is actually the more important of the two — because you can build a business strategy around the things that are stable in time. … [I]n our retail business, we know that customers want low prices, and I know that’s going to be true 10 years from now. They want fast delivery; they want vast selection.
(gsb.stanford.edu , iStock/Olga Kurbatova)
It’s impossible to imagine a future 10 years from now where a customer comes up and says, “Jeff, I love Amazon; I just wish the prices were a little higher.” “I love Amazon; I just wish you’d deliver a little more slowly.” Impossible. When you have something that you know is true, even over the long term, you can afford to put a lot of energy into it». (FelipeCastro.com)
Altså er tipset å fokusere på det som ikke
kommer til å endre seg. For Amazon er dette lav pris, rask frakt og stort
utvalg.
Amazon er blant flere store selskaper som har vokst i rekordfart på få år. Det er interessant og se at alle disse mega-selskapene har det til felles at de har tatt eller tar i bruk OKR. Det sier noe om at OKR fungerer. Ja, ikke bare virker det som det fungerer, men det kan nesten ses på som en magisk ingrediens for businessfremdrift.
Så langt har dette semesteret vært utrolig nyttig og interessant. Forelesningen på tirsdag var ikke et unntak, hvor vi startet på den siste delen i valgfaget der klassene varehandel og digital markedsføring ble slått sammen. Nå blir det full fokus på nettbutikk og markedsføring!
Kloke ord
Etter Zoom-forelesningen er ferdig kommer det humoristisk fra vår nye foreleser Karl Philip Lund; “Har dere så lite å gjøre på ettermiddagen at dere sitter her fortsatt?”. Medforeleser Anders Mamen svarer med et lurt smil; “Det er nok kanskje at studentene ikke har sett folk på lenge”.
Joda, det stemmer delvis. “I disse korona-tider” har vi studenter nok ikke sett mange mennesker. Men sannheten er nok heller at vi sitter litt ekstra på Zoom for å være helt sikre på at vi ikke går glipp av noe kloke ord som kan komme ut av foreleserne. Vi har nemlig noen svært dyktige og engasjerte forelesere her på Høyskolen Kristiania.
Alle kortene på bordet
Forelesningen startet med å snakke om forventninger mellom foreleserne og studentene. Spesielt dette semesteret har vi blitt godt kjent med menti.com, hvor studentene kan stemme fram meninger og stille spørsmål anonymt til foreleseren. Dette har vist seg å være en effektiv måte å kunne få alle studentene involvert på, inkludert de som ikke er spesielt glade i å rekke opp hånda og svare/stille spørsmål foran alle.
tirsdagens zoom forelesningmedmenti.com
Vår nye venn OKR
Fremover skal vi ta i bruk målstyringsverktøyet OKR som blir brukt i flere store selskaper som blant annet Google og LinkedIn. I følge Karl Philip selv i et innlegg publisert av shifter.no, er OKR (forkortelse for Objective Key Results) noe som “representerer et moderne styringssett som øker motivasjonen og gir bedre læring. (…) OKR går ut på å sette høye mål, sikre tydelighet, skape høyt engasjement og øke gjennomføringskraft i organisasjoner”. (shifter.no).
På inevo.no, hvor Karl Philip også er ansatt, forklarer han enkelt OKR slik: «Helt enkelt kan du si at OKR handler om å svare på to grunnleggende spørsmål i alle ledd i organisasjonen hvert kvartal: Objective: Hva ønsker du å oppnå? Key results: Hvordan har du tenkt å komme dit?». I tillegg bidrar OKR «til å forbedre internkommunikasjonen i selskaper ved at alles mål gjøres tilgjengelig for alle andre i selskapet”.
På inevo.no kan vi også lese om hvordan OKR har hjulpet Google:
«I 1999 hadde Google 30 dyktige ansatte og en lovende søkemotorteknologi. De tjente ingen penger og investoren John Doerr, som nylig hadde investert nesten 12 millioner dollar i selskapet, kom på besøk med en gave som senere vil vise seg å være gull verdt. Gaven het OKR. Doerr presenterte OKR som en måte å styre et selskap på. Google-grunderne hadde ingen annen måte å styre selskapet på, så de adopterte OKR-styringsettet fullt ut. Hvert kvartal siden 1999, har alle ansatte i Google brukt OKR til å sette mål og følge opp mål. I dag har Google over 80 000 ansatte og de bruker OKR fremdeles».
“Pushed to the limit”
Med andre ord – her er det ingen rom for å ligge på latsiden – ikke at mange hadde gjort det uansett ettersom OKR sørger for økt motivasjon og engasjement. Målsetting og ambisjoner må også jevnlig rapporteres til foreleserne – samt blogginnlegg (som du leser nå), kurs-sertifiseringer og Linkedin-profil-progresjon. HK sparer altså ikke på kruttet! Vi blir bokstavelig talt «pushed to the limit», noe som kommer veldig godt med for oss studenter.
Ikke nok med det
I tillegg fikk vi også «besøk av» tidligere studenter som gjesteforelesere (Marius Schafferer, Ola Olsen og Julie Foss) hvor de snakket om sine erfaringer med da de selv skulle starte med nettbutikk og markedsføring. Er det noe jeg aldri får nok av, så er det suksess/feil-historier i denne bransjen. Det er umulig å ikke kunne ta med seg en haug av lærdom videre av disse historiene.
“Brisen shop”
Vi som går «entreprenørlinjen» her på HK har nok litt lettere (desverre) for å stille kritiske spørsmål til startups som «hva er deres unike verdi?» og «hvilket problem løser dere for kunden?». Marius og Ola startet klesmerket «Brisen», hvor navnet er ganske fengende i seg selv, der klærne bærer en liten søt logo av et Vinglass.
De fortalte at klærne skulle være merchendise for en Podkast de skulle starte på den tiden, men som ikke ble noe av – noe som kan forklare hvorfor en kanskje kan slite litt med å finne Brisen’s «unike verdi». Merchendise er gjerne en forsterker av en allerede begeistring kunden har over et produkt (podcasten) og i tidligere emner på HK har vi lært hvordan en «overfører» betydningen av et produkt over til noe annet. Uten noe å overføre fra (podcast), må de altså bruke lengre tid på å bygge opp et sterkt merkevare.
Men Marius og Ola skal virkelig ha for alt de klarte å gjennomføre på 30 dager. Vårt eget team kommer til å bruke de som både motivasjon og inspirasjon! Samtidig tror jeg det blir lurt å tenke gjennom god verdiskaping, og ikke glemme dette selv om vi har knapt med tid.
«Kapre drømmejobben»
Helt til slutt snakket Julie om sin tidligere erfaring med
nettbutikk, hvor deres idè var å kombinere interiør og interiør-veiledning. Deretter
hadde hun et foredrag om personlig merkevarebygging, Linkedin og «kapring av
drømmejobben». Det er rart å tenke på hvordan vi plutselig endte opp med en
egen identitet på nettet, akkurat som vi lever i to verdener; en fysisk og en
digital. Og som Julie også sier, er det viktig å opprette en god digital identitet
og fremstå slik man ønsker.
Hvordan vi fikk tid til alt dette på EN forelesning er ganske imponerende i seg selv – og det lover veldig godt!
Da var vi ferdig med bærekraft-delen i valgfaget «Varehandel: bærekraftig og digital» her på HK. Emnet har vært supert med tanke på å gjenoppfriske viktigheten med å vise hensyn og ta ansvar som bedrift. Som jeg nevnte i forrige innlegg finnes det studenter som ikke ser poenget i bærekraftighet, men som forhåpentligvis har endret tankene etter dette kurset. Selv er jeg ingen ekstremist når det kommer til bærekraft, men at det er noe jeg setter høyt når det kommer til all form for handel. Kurset har vært en viktig påminner om årsakene til at samfunnet beveger seg i en bærekraftig retning. Som mange andre, var det nok i 2013 etter Rana-plaza-skandalen, hvor jeg fikk øyene ordentlig opp for hva som egentlig skjedde bak «lukkede dører».
(bbc.com)
Men selv etter dette synes jeg det var fælt å måtte gi opp det vi kaller «fast fashion». Jeg husker jeg elsket det konseptet at du kunne kjøpe 10 plagg på Primark i stedet for 1 plagg på Polo Ralph Lauren. Det grøsser faktisk i meg når jeg tenker på dette i dag. Men handler jeg fortsatt på Primark? Joda, det hender fortsatt en sjelden gang. Men jeg har blitt ganske streng når det kommer til «shopping» generelt (noe jeg er veldig stolt over!). Jeg tar og “kvalitetsjekker” ved å blant annet kjenne på materialene og se at sømmene ikke har noen tråder som stikker ut. Og ikke minst stiller jeg spørsmålet – «er dette et merke som bryr seg om bærekraft?». Som vi har gått mye gjennom i kurset, er det viktig å tenke at produkter skal vare lenge, men også om produktet ble til på en bærekraftig måte. For å si det sånn, den dag i dag blir det veldig lite som går oppi handlevognen på Primark. Sorry not sorry, Primark!
(golegal.co.za)
Læreren i emnet, Thore, har vært helt super. Han har et utrolig smittende engasjement og er ekstremt god på å få elevene til å føle seg sett.
Det jeg har lært i kurset er perfekt til å ta med videre både generelt i livet, og spesielt når jeg nå etterhvert skal starte opp en bedrift.
Den triple bunnlinjen, CSR, Grønnvasking – you name it, alt er gull verdt å ha lært om. Det kanskje aller viktigste jeg har lært er, som jeg også har nevnt tidligere; å bygge forretningsideen ut i fra bærekraft og hvor gunstig dette er med tanke på nåværende og fremtidig konkurranse i markedet. Det er en vinn-vinn situasjon for kunder, planeten, arbeiderne i forsyningskjeden, bedriften selv og økonomien (både på mikro og makro nivå).
Jeg vil fortsette å blogge her, men kommer nok til å skifte litt fokus fra bærekraft til andre områder, nå som vi er ferdig med bærekraft-delen i kurset. Stay tuned! (and stay green) 😉
Fra en tid til annen stirrer vi nok alle på et produkt vi
eier og tenker «hva var alle stegene dette produktet gikk gjennom? Hvordan var
reisen fra produksjon til her hos meg?». Den reisen, kalles en «forsyningskjede».
Som vi vet kan produkter komme fra den andre siden av jorda, hvor den har gjennomgått
mange ledd og prosesser, for å så gå igjennom nye prosesser og behandlinger når
den ankommer et nytt land.
Men hva er en «grønn» forsyningskjede? Joda, det er ganske selvforklarende; en forsyningskjede med fokus på bærekraft. Det innebærer å sjekke at arbeiderne får god nok lønn, at arbeidsplassene er trygge, at transportprosessen er så miljøvennlig som mulig, at produktet ikke inneholder skadelige stoffer for forbrukerne, og så videre.
(predictiveanalyticstoday.com)
Som Gründer-student, opplever jeg stadig vekk medstudenter som synes bærekraft er totalt uinteressant og nærmest «ødeleggende» for kreativ tenkning. Enkelte nevner også at de ser bare ikke fordelen med bærekraft-fokus i bedriftene sine. Og jeg skjønner frustrasjonen! Det er mye å tenke på. Når du endelig har klart å komme opp med en forretningsidé, kommer bærekraft-ansvaret og prikker deg på skulderen. I verste fall kan du måtte legge bort hele ideèn. Bærekraft er noe du bare MÅ gifte deg med og la bli en del av deg. Og som resultat, kan det hende at du kommer på en idè hvor hele forretningsmodellen bygges ut i fra bærekraft. Hvorfor er det gunstig? Jo fordi… Verden endrer seg. Forbrukere bryr seg om noe er miljøvennlig. Og dette må selskaper lytte til, da forbrukere begynner å velge bærekraftige produkter fremfor ikke-bærekraftige. Bærekraft-fokus gir fordeler som konkurransefortrinn og større tillitt. DERFOR er det gunstig. Og hva skjer når alle har fokus på bærekraft unntatt deg? Bærekraft blir en selvfølge, mens du står igjen som en gammeldags, ansvarsfraskrivende, forurensende banditt i forhold. Altså har man som entreprenør egentlig ikke noe annet valg enn å slenge seg på, eller falle ut.
LUSH
Noen som hvert fall ikke «faller ut» og som har bygget sin forretning
ut i fra bærekraft – er LUSH. Lush er håndlaget, «fersk» kosmetikk og selger
alt i fra hudkremer, bathbombs, såper, shampoo, hårfarge, deodorant og
parfymer. Hvis du ikke har hørt om Lush, så er det kanskje fordi de så å si ikke
har noe reklame, ikke en gang samarbeid med kjendiser og influensere. De har heller
fokus på opplevelsen i butikkene og «word of mouth». De har også en nulltoleranse
for dyretesting, hvor de fleste produktene deres er enten veganske eller vegetarianske.
Produktene til Lush blir laget på deres fabrikk eller “kjøkken” som
de kaller det, rundt om i verden som blant annet Usa, Canada, Croatia, Tyskland
og Australia. (wikipedia.org, lush.no).
Lush skriver på sine sider at «Vi vil vite hvor ingrediensene kommer fra og hvordan de har blitt dyrket og behandlet. Vårt innkjøpsteam reiser verden rundt og besøker personlig våre leverandører for å spore opp ingrediensene, møte de som dyrker dem og de som foredler dem. Dette er for å forsikre oss om at de tar vare på miljøet og har rettferdige vilkår for de som arbeider for dem».
Jeg husker da jeg selv var å kjøpte «kropps-skrubb» og fikk litt sjokk når jeg så på boksen «This product was made by…» med en illustrasjon av personen som hadde lagd produktet. Vi er så vant til «anonymitet» i forsyningskjeder at det nesten blir rart å få vite om navnet til personen som lagde produktet ditt.
Lush har også noe som kalles «Slushfondet» som lyder slik: «Motivet for å etablere SLushfondet i 2010 var enkel. Kan vi gå lenger enn bare å kjøpe ingredienser fra rettferdig handel, til i stedet å utvikle partnerskap med samfunnene som produserer råvarene? Etter tre år er svaret et rungende ja!» (…) «2% av summen Lush bruker på råvarer og innpakning blir donert til fondet. Disse pengene blir deretter brukt til å starte opp helt nye prosjekter som bærekraftige gårdsbruk og samfunnsprosjekter. Noen av disse vil produsere og foredle de vakre ingrediensene til produktene våre». (lush.no).
(lush.no)
Vider skriver de:
«SLushfondet er basert på hovedprinsippene til permakulturbevegelsen. Permakultur vil si et naturlig system basert på å føre tilbake til lokale økosystemer og tilby bærekraftige alternativer til konvensjonelt landbruk. Til dags dato har vi brukt ca. 12 millioner kroner for å støtte de pågående 32 utviklingsprosjektene i 19 forskjellige land. Syv av disse produserer råvarer til vår “nye” Gode Gjerninger (Charity Pot), slik som rosentreolje, ylang ylang-olje, moringaolje, geraniumolje, fersk aloe, sheasmør og Fair Trade økologisk kakaosmør».
(lush.no)
Den bærekraftige
trenden vil fortsette å spre seg, noe som er svært positivt for Lush som kan få
flere kunder. Ved å kjøpe bærekraftige produkter, føler man seg som et litt
bedre menneske. Og hvem vil vel ikke føle seg som et bedre menneske?
Vi kjøper. Vi bruker. Vi kaster. Dette kaller vi lineærøkonomi. Som en rett linje, går produktet gjennom en vannrett reise fra fødsel til død – ofte alt for fort.
Ta klær som eksempel.
Det blir kjøpt 80 billioner nye plagg hvert år, i følge truecostmovie.com, som står bak dokumentaren The True Cost.
I «Grønn markedsføringsledelse» (Nygaard, 2019) kan vi lese at «I årene rett etter krigen (1945-ca. 1960) var situasjonen preget av å få i gang produksjonen av nødvendighetsvarer». «Som effekt av kortsiktige krav til økonomisk vekst og velstand utviklet man den tradisjonelle lineære modellen» (s.16).
Men heldigvis har man nå klart å finne ulike løsninger og metoder for å «stoppe» utviklingen. Og det er å ikke stoppe i det hele tatt, men heller det motsatte – å fortsette i en ring. Det er nemlig noe som kalles sirkulær økonomi, som gjør at produkters liv ikke tar slutt, men fortsetter i en sirkel.
«Den sirkulære økonomiens mål er å utnytte alle ressurser best mulig. Minst mulig skal kastes som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer. For å lykkes med sirkulær økonomi, må den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kast – økonomien erstattes av en økonomi hvor sirklene er lukket. Ressursene forblir i kretsløpet, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.» – (ks.no)
Ord som «forbruker» blir byttet med ord som «bruker» i den sirkulære modellen. I stedet for bruk og kast, blir det fokus på gjenbruk, redesign, material-gjenvinning og dele-tjenester.
«We’re taking our clothes back—over 1.2 million pieces since 2009. It’s part of our commitment to circular design. By taking responsibility for the lifecycle of our clothes, we’re patching up the holes in a flawed apparel industry and setting a new standard for sustainability. But we can’t do it alone. Every time you choose to bring your clothes back or shop Renew, you’re helping upend the conventional cycle of consumerism and creating a future without waste.»
At EILEEN FISHER, we design clothes to last. And when you’re done with them, we take them back to be worn, and loved, all over again.
Tilbakeholdning eller skjuling av informasjon, om det er med vilje eller ikke fra bedriftenes side, gjør at det blir vanskeligere for konsumenter å vite om produktene ble til på en forsvarlig måte. I forrige innlegg skrev jeg om barnearbeid-avsløringen gjort av Amnesty. Hvem vet om håndsåpen ved vasken inneholder palmeolje som ble utvunnet ved hjelp av barnehender?
Heldigvis har det nå kommet en ny type teknologi som kan bli det perfekte bindeleddet mellom uvitende forbrukere og selskapenes tilbakeholdte informasjon.
Løsningen på informasjonsasymmetriproblemet kalles Blockchain-teknologi.
I boken «Grønn markedsføringsledelse» av Arne Nygaard (2019), blir Blockchains beskrevet følgende: «(…) blockchain-teknologien kan bidra til kostnadseffektiv transparens og dokumentbarhet gjennom hele forkjyningskjeden fra produsent ned til markedet. Blockchain-teknologi kan muliggjøre nesten en fullstendig dokumentbarhet mht. bærekraft» (143).
Jeg lar denne vellforklarte videoen ta for seg Blockchain-teknologi nærmere:
Ganske utrolig genialt?
Dette gjør det mulig for oss konsumere som kjøper en håndsåpe å se hele reisen såpen var gjennom fra hvem som trakk ut palmeoljen, hvilken metode som ble brukt, hvor lenge det varte, hvor ofte arbeiderne jobber og så videre. Og dette gjelder også for de videre leddene som behandling av oljen og frakt til fabrikk. Slik kan vi se om produktene ble laget på en forsvarlig og trygg måte. Vi kan oppdage alt fra overarbeiding til farlige kjemikalier. Selskaper som tar i bruk Blockchain-teknologi og som følger nøye med på sine verdikjeder vil forhåpentligvis kunne fremstå som både bærekraftige og til å stole på – noe som kommer til gode for selskapet. Hvis flere selskaper slenger seg på Blockchain-trenden, legger dette press på de som ikke gjør det.
hackernoon.com
Kan Blockchain-teknologi redde verden fra kynisk og uærlig varehandel? Hva tror du?
